Kjære alle sammen,
Det er ei veldig stor ære og glede for meg å gratulere dere med dagen og ønske dere hjertelig velkommen til denne 17 mai festen midt i vakre Provence.
17. mai er en av de beste dagene i året, og i tilegg feirer vi at Grunnloven er 200 år! Den første utgaven ble offisielt vedtatt den 17 mai 1814 på Eidsvoll og er det aller første skritt mot Norges selvstendighet og demokrati.
Norge hadde vært knyttet sammen med Danmark siden 1380 og all makt lå under den danske kongen i København. Siden Danmark Norge hadde støttet den tapende part i Napoleonskrigene, ble arveretten til Norge overdratt til Sverige og til kronprins Bernadotte.
Ingen hadde spurt Nordmemenne om hva de syntes, og de likte dette dårlig.
Etter et halvt års bestrebelse på å trosse denne tronoverføringen og erklærenorsk selvstendighet vedtok man Grunnloven av 17. mai 1814. I tillegg valgte man også Prins Christian Frederik av Danmark til Norges konge.
Selvfølgelig likte svenskene dette lite og med Prins Karl Johan i spissen gikk de til angrep på Norge i slutten av Juli 1814.
Norge var nødt til å inngå våpenhvile i Moss den 14 August 1814, og i November 1814 ble en revidert Grunnlov vedtatt. Vi fikk beholde Grunnloven vår, men det ble gjort endel endringer for å tilpasse den unioinene med Sverige under en felles svensk konge.
Det viktigste var å beholde vår egen grunnlov, med så mye selvstendighet og demokrati som mulig.Dette er utrykt i Grunnlovens § 1 som i realiteten er en selvstendighetsærklæring. Resten er grunnlov og reflekterer det at vi må skaffe oss selv mest mulig demokrati og selvstendighet.
Blant de viktigste filosofer og inspiratorer var 1 brite og 2 franskmenn
Britiske John Locke som mente at beggrunnelsen for å ha en stat var å ta vare på den enkeltes liv, frihet og eiendom.
Franske Jean-Jacques Rousseau videreutviklet folkesuverenitetsprinsippet, med andre ord at all legitim statsmakt må stamme fra folket.
En annen franskmann, Charles Montesquieu formulerte maktfordelingsprinsippet dvs arbeidsdelingen mellom en lovgivende, en utøvende og en dømmende makt.
To revolusjoner var til særlig inspirasjon:
Den amerikanske i 1776, der maktfordelingsprinsippet ble satt ut i livet, og Den franske i 1789, da eneveldet falt i grus.
I 1814 ble Norge mer demokratisk enn de fleste andre land, den norske Grunnloven gikk langt og ble regnet for å være ganske revolusjonær.
Det var ikke lett å bli enige, og de 112 Eidsvollsmennene var uenige om mye. Kanskje ble grunnloven så god som den ble nettopp på grunn av uenighet, diskusjoner og kompromisser, men med en fellesnevner som var kjærligheten til Norge og idéen om en nasjon basert på folkestyre, maktfordeling og likhet for loven.
Etter dagens standard ville vi ikke syntes at den opprinnelige grunnloven var noe særlig demokratisk.
For eksempel hadde bare ca. 40 prosent av menn over 25 år stemmerett og heller ikke kvinner fikk stemmerett.
I det siste har det vært mye debatt og uenighet om moderniseringen av Grunnloven og for 2 uker siden ble Grunnloven vedtatt i ny språkdraft, både på bokmål og nynorsk og denne uka ble endel forbedringer vedtatt etter lange diskusjoiner og uenigheter, akkurat som på Eidsvoll for 200 år siden. For eksemplel har barn fått grunnlovsfestede rettigheter, det sammer gjelder retten til utdanning.
I dag er det fritt og godt å bo i Norge, dette er resultatet av 200 års utviklig av Grunnloven og det norske samfunn. Men Grunnlover er selve fundamentet, den er hjørnesteinen for vår nasjon som må formidles på nytt til hver ny generasjon, slik at dagens ungdom og fremtidens norske samfunn gir den mening på egne premisser
I dag tar mange av oss som en selvfølge verdier som demokrati, likestilling, frihet, og det å få lov til å feire 17 mai.
Frihet er dyrebart, det visste både våre forfedre som kjempet for den og vi må aldri glemme deres offer. I og med at vi er i her Provence synes jeg at vi skal også minnes og hedre de unge franske menn som reiste herfra helt til Narvik, noen ofret livet fordi de trodde og kjempet for frihet, og som klarte å vinne det første allierte slaget under annen verdensktig i April 1940 !
Den første gangen jeg feiret 17 mai her i Provence, hadde jeg den store ære å møte et par av disse krigsveteranene og en av foreningens medlemmer, Igor Kristensen har skrevet en bok om disse hendelsene sammen med Kjetil Døhlen.
Det som jeg synes er noe av det fineste med 17 mai er at i motsetning til mange utenlandske nasjonaldager feires ikke 17. mai med militærparader, men med lokale barnetog og musikkkorps som marsjerer sammen.
Vi er ikke så mange her i Provence, men 17. mai er Nasjonaldagen vår, bursdagen til Grunnloven vår, og alles nærvær er veldig viktig.
Jeg vil minne dere på at Foreningen Norvege Provence sitt formål er å fremme utvikling av kulturelle, intellektuelle og kunstneriske bånd mellom Provence og Norge og å fremme vennskap mellom Norge og Frankrike, spesielt Provence. Det er vanskelig å fremme vennskap mellom Norge og Frankrike dersom det er kun nordmenn tilstede
Derfor er jeg veldig glad for at det er en fin blanding av nordmenn og franskmenn her idag.
For å avslutte vil jeg gjerne lese opp hilsenen vi har fått direkte fra Det Kongelige Hoff i Oslo
ASSOCIATION NORVEGE-PROVENCE
V/FORMANN ÅSA AGDESTEIN
VI TAKKER MEDLEMMENE AV ASSOCIATION NORVEGE-PROVENCE OG LES ANCIENS COMBATTANTS DE NARVIK FOR HYGGELIG HILSEN I ANLEDNING
17. MAI OG SENDER VÅRE BESTE ØNSKER TIL ALLE SOM ER SAMLET TIL FEIRING AV DAGEN PÅ BASTIDE DE LA CROIX D’OR I AIX EN PROVENCE.
HARALD R SONJA
Da foreslår jeg at vi alle stemmer i med tre ganger hipp Hipp Hurra fulgt av Ja vi elsker.